Saxegaardsgata 1

Saxegaardsgata 1 er en 4 etasjers leiegård fra 1890, med opprinnelse i middelalderens gamle Oslo. Les om beboere og omstendigheter på denne adressen. Den spennende historien omfatter bl.a. politistasjon og hjem til sønnen av Norges første lokomotivfører.

Gården og menneskene

Med utgangspunkt i Oslo Sentralbanestasjon runder man Østbanehallene og går oppover Bispegata mot Oslo gate ved middelalderparken. I nyere tid er det imidlertid naturlig å følge Dronning Eufemias gate. Gaten stryker langs Barcode, bebyggelsen som huser hovedkontorer for bank, forsikring og konsulentselskaper. Etter om lag en kilometers gange kommer du til krysset der Oslo gate skjærer sørover mot Ekeberg. Her dreier du til høyre og går sørover i vel hundre meter. Da er du kommet til Saxegaardsgata med sin 40 meter lange bebyggelse. To bygårder har adresse her: nummer 1, nummer 3A og nummer 3B.

Bildet viser Gamle Oslo sett fra Ekebergskrenten. De to broene vi ser over toglinjene, er Dyvekes bro, lengst til høyre, og Geitabrua som sikter seg rett inn mot Saxegaardsgata 1. Bildet er tatt av Anders Beer Wilse i 1937. Oslo Museum.

Saxegaardsgata 1 ble bygget på tampen av høykonjunkturen i 1890-årene. Nummer 1 og nummer 3 ble oppført i perioden 1895 til 1901 ¹. Arkitekt for nr 1 og 3 var Eduard Carlén (1866-1959). Han var født i Sverige, men kom til Norge som sjuåring. Han gikk i murerlære hos sin far, før han utdannet seg til arkitekt i Tyskland og Østerrike. I 1892 etablerte han seg som arkitekt i Kristiania. Han tegnet en flere leiegårder i byen som preger byen den dag i dag. En periode etter 1904 hadde han også arbeider i Ålesund, som skulle gjenreises etter bybrannen der ^{2. 3.}. 

Saxegaardsgata 1 ble oppført med fire etasjer, og fasaden var enkel. Dette var en bygård ment for utleie av boliger, ikke arkitekturpriser. De ble kalt leiegårder fordi beboerne leide hjemmene sine her.

En liten «brannmann» på oppdrag i Saxegaardsgata i juni 1953. (Foto fra Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Kart- og oppmålingsforretningen for adressen ble gjort 23. mars 1895. Tomten var i følge grunnboken målt til 312,55 kvadratmeter. Denne inneholder en deklarasjon av 3. november 1881, der det blant annet heter at Saxegaardsgata er privat eiendom tilhørende eieren av Saxegaarden, som ligger vel hundre meter sør for nummer 1 og 3. Saxegaardsgata er om lag 140 meter lang fra Oslogate til Saxegaarden.

Saxegaarden i 1942. Lastevognene står på skiftesporene som det finnes flere av i området rundt Gamlebyen. Ukjent fotograf. Oslo Museum.

Middelaldersk bygård

Saxegaarden ligger i Middelalderbyen i Gamlebyen og er opprinnelig en middelaldersk bygård. Den er oppkalt etter stormannsætten Saxe. Eiendommen kan spores tilbake til herr Saxe og hans sønner Agmund og Ulv Saksesson. Ulv Saksesson (1295-1349) var norsk ridder og riksråd og fikk trolig ridderslaget 1337. Senere ble huset benyttet som bolig for besøkende biskoper fra Hamar. Den første Saxegaarden er omtalt i historien fra 1334 til 1414, og er blant de meget få middelaldergårdene i Oslo hvis beliggenhet kan fastslås med sikkerhet ⁴.

Huset brant i bybrannen i 1624, men nytt hus ble bygd på de gamle murene like etterpå. Dagens hus ble reist i år 1800 av rådmann Ingstad, som hadde kjøpt eiendommen og bygde ny hovedbygning. Christopher Ingstad (1768-1838) ble i 1796 rådmann i Christiania og forstander for Oslo Hospital, som ligger bare noen steinkast fra Saxegaardsgata i retning Ekeberg. I 1868 ble Saxegaarden overtatt av brødrene Schyberg, og i 1890-årene ble det foretatt en større innvendig ombygging. Gården er fredet.

I alt har tre forskjellige tømmerhus stått på det samme stedet.⁵

Saxegaarden sto i mange år og forfalt, og i 2000 ble bygningen okkupert. Etter at okkupantene ble kastet ut, benyttet NRK huset som innspillingssted for barne-TV-serien Uhu!.⁶

Hvordan så det ut i området rundt år 1900? Her var ingen biler, men i 1899 ble skinnegangen i Gamlebylinjen forlenget fra Schweigaards gate inn til Oslo hospital som lå like ved Saxegaarden. Gamlebylinjen var også kjent som Oslolinjen. Den ble opprettet 1875 som en av hovedstadens fire første sporveier. På denne tiden ble trikkene trukket av hester. Oslolinjens sporvogner snudde ved Botsfengselet, like før krysset Grønlandsleiret – Schweigaards gate, men allerede i 1878 ble skinnegangen forlenget inn i Oslo gate til St. Halvards plass, som ligger like ved den gamle bispegården.⁷

Oslolinjen var den siste av hovedstadens sporveier som ble trafikkert av hestesporvogn. 22. januar 1900 gikk den siste sporvogn trukket av hest til Gamlebyen. I overgangen til elektrisk drift ble navnet endret fra «Hestesporvognen» til «Grønntrikken». I 1917 ble Oslolinjen tilkoplet Ekebergbanen – en forstadsbane mellom Oslo hospital og Sæter, bygd av det private sporveisselskapet AS Ekebergbanen. Ekebergbanen ble formelt åpnet 1. juli 1917. AS Ekebergbanens vogner, de såkalte vikingskipene, inntok nå Oslolinjen sammen med vognene fra Kampen og Vålerenga. ⁸

Oslo gate utenfor Saxegaardsgata 1, til venstre. Bildet er fra ca. 1910. (Foto: Thorkel Nils Thorkelsen, Oslo Museum)

Tungt med trafikk

Trikken gjennom Gamlebyen til Oslo hospital fulgte Oslo gate. Gaten var lenge hovedferdselsåren til og fra Ekeberg og veien langs fjorden sørover. Dette var Ljabruveien, som senere ble omdøpt til Mosseveien. Veien ble kraftig trafikkert etter frislippet av privatbilsalg i 1960. Helt frem til åpningen av Ekebergtunnelen under Ekebergåsen i 1995 var Oslogate ved Saxegaardsgata 1 og 3 sterkt trafikkert ⁹. Ekebergtunnelen avlastet Gamlebyen for tett gjennomgangstrafikk av biler, busser og lastebiler som dundret langs St. Halvards gate og mellom husene i Oslo gate på vei til og fra Mosseveien. Før tunnelen og sanering av trafikkmaskinen i Bispegata var dette hovedferdselsåren nord-sør gjennom Oslo. Disse gatene i Gamlebyen var lite egnet for tett trafikk så godt som hele døgnet. ⁹

Utover på 1970-tallet var det tett trafikk gjennom Oslo Gate i Gamlebyen. Gaten passerer tett ved Saxegaardsgata. Bildet er hentet fra en NRK-dokumentar fra 1977 om trafikkforholdene i bydelen.

Beboerne i Oslo Gate og Saxegaardsgata demonstrerer mot de uholdbare trafikkforholdene utenfor boligene. Fra en NRK-dokumentar fra 1977 om den tette trafikken. Lastebiler kjørte ofte opp på fortauet for å klare svingen fra St. Halvardsgate.

Optimisme og vekst - Tall og omstendigheter

1890-årene var en periode med stor optimisme i Norge og resten av Europa. Fra 1891 til 1897 økte folketallet i Kristiania fra 148.000 til 179.000, en økning på 20,7 prosent. Men fortsatt bodde vel 1,5 millioner nordmenn på landet, mens 0,5 millioner bodde i byene, der Kristiania var den desidert største. La oss ta en kikk i årboken fra Statistisk sentralbyrå i 1897. I 1900 var folketallet i byen kommet opp i 229.101. Det er 50.000 nye innbyggere på tre år!¹⁰ Det var ingen byutvidelser i denne perioden, som kan forklare det store veksten.

I byen bodde 13.000 arbeidere. De arbeidet på mekaniske verksteder, verft, teglverk, spinnerier, ved jernbanen, sagbruk og høvleri og annet. Arbeidernes årslønn var 917 kroner¹¹. Det tilsvarer rundt 75.000 kroner i august 2023-kroner. Arbeidsmarkedet var kjønnsdelt. Kvinner fikk typisk betydelig lavere lønn enn menn for samme arbeid. I 1900 tjente en mannlig dagarbeider 2,58 kroner dagen. En kvinnelig dagarbeider tjente 1,52 kroner dagen, altså vel 40 prosent mindre enn en mann.¹¹

Den viktigste dødsårsaken i Norge i 1894 var «lungesvindsot – lungetuberkulose» med 3663 døde. I 1895 døde 32 mennesker på veiene i Norge, og det var før bilen gjorde sitt inntog. Det var ni drap i Norge dette året. I Kristiania i 1890 var det 3001 hester og 1061 kyr og annet storfe.¹²

De gode tidene førte til stor tilflytting til Kristiania. Og bølgen av innflyttere førte til hektisk byggeaktivitet. Saxegaardsgata 1 var ikke det eneste bygget som reiste seg i Kristiania disse årene. Byggeaktiviteten viste igjen over hele byen. Ikke bare kom nye eiendommer til, men også aksjemarkedet var preget av eufori. Mange nye virksomheter så dagens lys. Investeringene var for det meste lånefinansiert, slik det som regel er. De som våget, gikk lenge ut med gevinst. Helt til 11. juni 1899. Da gikk en av landets største forretningsmenn, Christian Christophersen, konkurs. I kjølvannet av eiendomskrasjet kom også en rekke bankkonkurser, hvor seks av syv nystartede banker gikk over ende. Krisen var i hovedsak begrenset til Kristiania. De som kjøpte bolig i Kristiania i juni 1899 fikk ikke realverdien tilbake før 100 år senere(!).¹³

Utsnitt av kart over Kristiania fra 1900. Fra Oslo kommunes byarkiv.

Rentehopp og utvandring

Etablering av nye banker hadde gjort det lettere å få kreditt. Renten hadde vært lav siden slutten av 1880-tallet. Renten som Norges Bank operert med, og som var vanlig brukt for å beskrive lånekostnadene, ble kalt diskontoen. En veksel er et låneinstrument som kan selges til en tredjepart. Da snakker man om å diskontere vekselen. Veksler er ikke vanlige i dag.¹⁴ Når man leser at diskontoen var 4 prosent i 1896, så gir det et bilde på rentekostnadene. I oktober 1899 var diskontoen kommet opp i 6,5 prosent.¹⁵ Gjelden var dyrere å betjene enn før.

Registreringer i statistikken i årene etter krakket viser at krisen hadde sine ofre. I de to siste årene før 1900 registrerte Statistisk sentralbyrå at rundt 250 personer årlig utvandret fra Kristiania til «oversjøiske» land, det vil i første rekke si USA. I 1900 var utvandringen hoppet opp til nesten tusen, og året etter reiste over 2000 over havet. I 1903 reiste nesten 2600.¹⁶ Deretter avtok utflyttingen.

Barnefamilier

Hvem var så menneskene som bodde i Saxegaardsgata i 1900? Det var flere unge barnefamilier. 56 personer fordelt på 12 leiligheter som bodde her, ifølge folketellingen dette året. Gjennomgående var det i de 12 familiene far som var hovedforsørger. Konene, eller hustruene, som det står i tellingen, var hjemmeværende. Blant de tolv fedrene i bygget, arbeidet seks ved jernbanen, altså halvpartene av familiefedrene. Det henger nok sammen med at Saxegaardsgata lå tett ved jernbaneområdet rundt Østbanestasjonen. Jernbanen var det store teknologiske fremskrittet som revolusjonerte landtransporten av folk og gods i andre halvdel av 1800-tallet. I 1901 var det rundt 2100 kilometer jernbane i landet, og nye skinner ble lagt på nye strekninger utover i årene etter århundreskiftet. Statsbanene hadde nær 1900 kilometer skinnegang, mens de private jernbaneselskapene vel 220 kilometer bane. Bergensbanen var ennå ikke bygget. Etter åpningen av Bergensbanen i 1909, var det 2847 kilometer jernbane i Norge.¹⁷ Over ti millioner reisende tok toget i 1901. 2,3 millioner tonn gods ble fraktet med tog. Persontrafikken tok inn 7,2 millioner kroner, mens godstrafikken ga en inntekt på 7,5 millioner. Og banene gikk med overskudd. For 1901 viste bunnlinjen for jernbaneselskapene 2,4 millioner kroner i pluss.¹⁸

Vi skal dvele litt ved norsk jernbanehistorie på 1800-tallet. Det er fordi en av beboerne i fjerde etasje i Saxegaardsgata 1 har linjer til den tidlige, norske jernbanehistorien. I 1854 åpnet landets første bane fra Oslo til Eidsvoll. Den startet tett ved Jernbanetorget, omtrent der Østbanehallen ligger i dag. Sporene løp østover parallelt med Schweigaards gate og gikk over Oslo gate, der det også i dag er en jernbanebro. Tett ved lå lokomotivverkstedet.

Norges første damplokomotiv satt i trafikk ved åpning av Hovedbanen i 1854. På bildet er William Graham, landets første lokfører og verksmester Ole Adamsen. Trolig er det verksmesteren med hatt med brem. Merk at lokfører står helt åpent bak kjelen. Det kunne være både kaldt og vått. Sønnen til Graham bodde i 1900 i Saxegaardsgata 1. Fra Norsk jernbanemuseums fotosamling.

Lokføreren fra Darlington

Landets første lokomotivfører var britisk. William Graham (1823-1909)19 kom til Norge i 1853. Fra Storbritannia kom også lokomotivet som skulle kjøre første tur 1. september 1854, og Graham visste hvordan det skulle håndteres. Han kom fra Darlington nord i England og hadde vært både fyrbøter og lokomotivfører. Han var opplært i faget av ingeniøren Robert Stephenson, jernbanens far.

Graham tjente godt, seks kroner dagen, som var mer enn de fleste ved jernbanen. Men han jobbet også mye og med ubekvemme arbeidstider. De første årene arbeidet han også på søndager. Han hadde fri bare en dag i året, nemlig nyttårsaften. Det ble lite tid til faderlig omsorg med disse arbeidstidene, men litt tid fikk han til overs; Han sørget for å bli far til 14 barn fra to ekteskap. Arbeidet på lokomotivet kunne være både kaldt og vått. Lokomotivføreren hadde bare en vindskjerm foran seg, med to store hull for å kunne se fremover. På sidene og bak var det helt åpent over midjehøyde. Vinterstid med snø og kulde brukte han en saueskinnspels for å holde varmen.²⁰ Ifølge sønnen, som bor Saxegaardsgata 1 ved århundreskiftet, dro faren fra Kristiania klokken 8.15 om morgenen. Toget kom tilbake fra Eidsvoll klokken 19.15. Togturen tok et par timer. I dag tar toget bare 37 minutter på strekningen.

Familien Graham i fjerde

Det er jernbanepioneren sønn vi finner igjen i Saxegaardsgata 1, fjerde etasje i 1900. Da er William John Graham, som han het, 27 år og maskinarbeider ved jernbaneverkstedet, gift og far til to gutter på fire og to år. William John bor med sin tre år yngre kone, Lucie Fredrikke, også hun født i Kristiania. Paret har to sønner; fire år gamle Reidar Thomas og to år gamle Rolf Wilhelm. Leiligheten er på to værelser. Tre år senere, altså i 1903, får de ytterligere en sønn, men da bor familien i Myklegaardsgate nærmere Galgeberg, ifølge folketellingen fra 1910.

Tre generasjoner Graham ved William Grahams grav i september 1954, hundre år etter at William førte lokomotivet på jomfruturen fra Kristiania til Eidsvoll. De tre generasjonene etter ham arbeidet alle ved jernbanen. Fra venstre pensjonert lokomotivfører William John Graham (81), sønnen lokomotivfører Rolf Wilhelm Graham (56) og sønnesønnen, jernbanetelegrafist Johnny Graham (37). Foto fra Norsk Jernbanemuseum.

William John er 15 år da han går ut i arbeidslivet. Han starter som læregutt ved Hovedbanens verksted. Her blir han satt til å rengjøre maskindeler for fem øre i timen. Senere vokser lønna til 26 øre. Arbeidstiden er fra klokken seks om morgenen til klokken 18 på kvelden. Lørdager slutter arbeidet klokken 14. Han betaler 4 kroner hjemme for kost og losji og får beholde 80 øre til eget forbruk. Lørdager kunne han reise med kamerater til Ladegårdsøen, som var navnet på Bygdøy den gangen.

I 1893 drar William John til sjøs som fyrbøter i kysttrafikken. Han tjener godt; 40 kroner måneden. Likevel vender han ett år senere tilbake til landjorden.²¹ Etter råd fra faren oppsøker han Hovedbanens verksted og snakker med en ingeniør der om jobb.

- Når kan De begynne, spør ingeniøren.
- Når-som-helst, svarer William John.
- Da kan De begynne i morgen klokken 6, sier ingeniøren.

Og slik begynte en 41 års lang karriere ved jernbanen; først som verkstedarbeider, men fra 1898 er han fyrbøter på et lokomotiv. I 1904 tar han lokomotivførerprøven og får fast jobb som lokomotivfører i 1911.

Tidlig på 1890-tallet er han med noen venner i Bredegaden på Grønland. Her blir han presentert for ei jente som heter Lucille Larsen. Hun må ha vært omtrent midt i tenårene.

- Vi ble gående sammen hjem (…), og senere møttes vi fra tid til annen. Vi gikk mest kveldsturer og en og annen avstikker til Ladegardsøen. I 1892 ble vi forlovet, og i 1895 giftet vi oss i Grønland kirke, forteller han i et VG-intervju i 1969.²²

Først flytter de inn i en leilighet på ett rom og kjøkken i Schweigaardsgate 86, fjerde etasje. Husleien er 16 kroner måneden. Når de flytter til Saxegaardsgata, vet jeg ikke, men leiegården var ferdig bygget like før århundreskiftet. Yngstemann skal gå i sin fars og bestefars fotspor og bli lokomotivfører i Statsbanene. Men i motsetning til far og bestefar, kjører han elektrisk lokomotiv.

William John får et langt liv. Han dør først i desember 1971, 98 år gammel.

August Olsen i første

La oss ta leilighet for leilighet, slik dataene er registrert i folketellingen fra år 1900. Vi begynner nederst, i første etasje i leilighet nummer en. Her bor familien Olsen i en ettroms leilighet. Far i huset er August Olsen. Han er 24 år gammel og født i Kristiania. Det står at han er «tomtearbeider ved en privat tomt», ellers driver han med litt av hvert. Hva mon det måtte være... Kona Mina er bare 20 år. Hun er husmor, og også hun er født i Kristiania. Sammen har ekteparet et barn som er født i slutten av november. Fødselen må ha vært like før tellingen ble gjennomført. Det er nemlig ikke notert kjønn eller navn. Vi finner ikke familien igjen i senere folketellinger for Kristiania. De kan ha flyttet til en annen kant av landet eller de kan ha utvandret. Andre og tristere skjebner kan man også tenke seg.

Navnet "August Olsen" er svært vanlig i ti-årene rundet 1900. Derfor blir det altfor mange treff i arkivsøk på Nasjonalbiblioteket til at det nytter å finne sikker informasjon om mannen. Bare i perioden fra 1900 til 1950 er navnet registrert i 4590 norske aviser. «Mina Olsen» gir treff i 3200 aviser.

Lokfører Carl Olsen

I første etasje er også en toroms leilighet med sju beboere. Hovedforsørger er Carl Olsen, 36 år gammel. Han er født i Kristiania og arbeider som lokomotivfører. Kona hans er Jenny Albertine på 33 år. Hun er født i Fredrikstad. Sammen har de sønnen Ole Ingvar på ni år, datteren Gudrun Helene på sju år og Thora Jenny på fem år. I leiligheten bor også Thora Lorentze Andersen, 52 år gammel. Hun er enke født i Kristiania. Om hun er i familie med ekteparet Olsen, vet vi ikke. Det er mange som heter Carl Olsen i Kristiania.

I folketellingen fra 1910 finner vi familien i Kanslergata 8. Dette er bare noen titalls meter fra Saxegaardsgata 1. Nå er plutselig Carl skrevet med K, men Jenny Albertine er fortsatt kona. De to døtrene, som nå er 17 og 15 år, bor fortsatt med foreldrene. Sønnen er åpenbart flyttet ut.

I Tidens Tegn finner jeg en dødsannonse fra september 1926. Der står det at «Min kjære mand, vor eiegode far og vor bror lokomotivfører Carl Olsen døde i dag. Annonsen er stedfestet til Gamlebyen. Under står navnene til kona Jenny og barna. Begravelsen skjer fra kapellet på Gamlebyens kirkegård.²³

I juli 1952 dør Jenny Albertine 85 år gammel, og i 1955 dør sønnen, nå førstefullmektig Ole Ingvar Olsen, 64 år gammel.²⁴

Mor og datter Hansen

Den tredje leiligheten i første etasje har ett værelse. Her bor to kvinner, mor og datter. Anne Marie Hansen er 53 år og født i Moss. Hun er «rengjøringskone». Laura Elise er 16 år, ugift og arbeider som påleggerske på et trykkeri. Påleggersker ble også kalt maskinpike. Arbeidet bestod i å legge ett og ett ark på plass i en sylinderpresse. Vanligvis ble det trykket opptil 700 ark i timen. Dette var et hektisk arbeid, og ikke helt ufarlig, fordi en gripemekanisme dro arkene inn i pressen. Da gjaldt det å holde hendene unna.²⁵

I Folketellingen fra 1910 finner vi mor og datter i St. Halvardsgate 13, som ligger nær Dyvekes bro, vel 150 meter fra Saxegaardsgata 1. Familien bor i en kvistleilighet, som koster 108 kroner i året å leie. Den lave summen tyder på at leiligheten eller rommet ikke var stort og svært enkelt utstyrt. Mor Anne Mari er nå 63 år, arbeidsudyktig og forsørget av sønn. Datteren på 26 er nå gift med Hans Holm. Han er andremaskinist på et dampskip.
De to kvinnenes ordinære navn gjør det svært vanskelig å finne frem til rette personer når man vil søke i Nasjonalbibliotekets arkiv med aviser, tidsskrift og bøker. Søk på Anne Marie Hansen gir nesten 6000 treff bare på omtaler i norske aviser. 1300 treff er for perioden før 1950, som kunne vært en naturlig epoke å finne stoff om i arkivet.

Svenske Hallgren i andre

Vi forflytter oss til andre etasje. Her bor familien Hallgren-Jensen i en toroms leilighet med fire barn og en tjenestejente. Far i huset er 41 år gamle Carl Hallgren, født i Sverige. Han er dagarbeider som «driver med byggearbeid». De øvrige i husstanden er alle født i Kristiania. Kona er Ragna Jensen på 41 år. Hun arbeidet trolig for en skredder. Det står stikkordet «Kåbesøm» under yrkesbeskrivelsen. Ting kan tyde på at sønnen Arndt, som heter Amundsen til etternavn, kan være fra et tidligere ekteskap. Ragna kan ha blitt enke eller skilt. Arndt Amundsen er 15 år gammel og arbeider som visergutt hos en kunsthandel. De øvrige barna er betraktelig yngre og heter Hallgren til etternavn. Manfrid Adeleide er sju år, mens Carl Rendolf er seks og Henry Emanuel er fire. Tjenestejente i huset er Georgine Leerberg på 18 år. Hun er født i Kristiania og er syelev. Det kan være at hun arbeider med Ragna, som også jobber med å sy

I folketellingen fra 1910 finner vi familien Hallgren i Bredgaten 24, som lå på Grønland like ved land bro. Nå ser vi at familieoverhodets fulle navn er Carl Hilmer Hallgren, og han er født i 1858, ikke 1859 som det står i 1900-tellingen. Yrket er oppgitt som murarbeider. Det er litt avvik i andre navn og årstall, men navnene bekrefter at dette er familien som bodde i Saxegaardsgata 1 ti år tidligere. Her er barna Malfrid Adelheide, Karl Rendolf og Henry Emanuel. De to guttene er fabrikkarbeidere ved Høviks glassverk. Malfrid Adelheide, som nå er 17 år, står som hjemmeboende og ugift. Faren står nå oppført som enkemann. Trolig har eldstedatteren fått oppgave som husmor i familien.

Ragna Jensen har trolig dødd i eller etter 1903, for i 1901 og 1903 får familien Hallgren to barn, Gunna Felix og Alfred. Kanskje har Ragna dødd i barselseng? Dette året døde 113 kvinner av barselfeber i Norge.²⁶

«Ekspeditør» Henry Emanuel dør i 1959, 63 år gammel.²⁷

Maskinarbeider Gundersen

I andre etasje er nok en toroms leilighet. Her bor maskinarbeider Georg Y. Gundersen, 42 år med sin familie. Georg arbeider ved jernbaneverkstedet. Han er født i Kristiania. Kona hans, Marie Nikoline, er 39 år, også hun er født i hovedstaden. Sammen har de sønnene Hans på ni år, Olaf på sju og datteren Hjørdis på tre år. I vår jakt etter historien til gården finner jeg i handelsregisteret for Norge at Georg bor i Saxegaardsgata 1c i 1897. Navnet er oppgitt til Georg Joachim Gundersen. Gården har derfor stått ferdig dette året, eller like før.

I 1910 bor familien Gundersen i Schweigaardsgate 59, som er vel fem minutters gange fra Saxegaardsgata, nær Harald Hårdrådes plass. Georg Joachim er nå blitt enkemann. Kona hans dør i 1908 av tuberkulose. I Ministerialboken for Gamlebyen menighet er enkemannens fulle navn oppgitt til Georg Joakim Adolf Gundersen. ²⁸Sønnen, Hans på 20, er børsemakerlærling. Olaf på 17 gått i gullsmedlære. Familien har fått en husholderske, 22 år gamle Sigrid Rasmussen fra Kongsberg.

Det har åpenbart oppstått søt musikk mellom familiefaren og Sigrid. For når Georg Joachim dør 72 år gammel i november 1930, står det i dødsannonsen: «Min kjære mann og vår gode og omsorgsfulle far døde fredfullt i dag». Under står navnet på kona: Sigrid Gundersen, født Rasmussen.

Nok en jernbanemann

Vi er fortsatt i andre etasje, men vi forflytter oss til en ettroms leilighet. Her bor jernbanearbeider Hartvig Oskar Kristiansen, 25 år og født i Kristiania. Kona Antonie er ett år eldre enn mannen, også hun er født i Kristiania. Det unge paret har rukket å få tre barn, døtrene Valborg Sofie på fem år og Alfhild Ausenie på tre og Reidar Hartvig født samme år som folketellingen.

I folketellingen fra 1910 bor familien i Alnafetgaten 8, som også ligger i Gamle Oslo, rundt 360 meter i luftlinje østover fra Saxegaardsgata mot Ekeberg. Nå er han oppført som tomt- og lagerarbeider. Ekteparet har nå fire barn, tre flere enn ved forrige telling. De sist ankomne er Reidar Hartvig på ti år, Leif Øyvind på seks og Dagmar Synøve på tre år. 15 år gamle Valborg Sofie er nå lærling ved et emaljeringsverksted.

I Arbeiderbladet i november 1946 står det at en «Fru» Antonie Kristiansen, født i 1874, er død. Hun ble 72 år gammel og ble gravlagt på Gamlebyen gravlund.29 Tre år sener dør Hartvig Oskar, 75 år gammel. I takkeannonsen i Arbeiderbladet, som barna har rykket inn, står det «en særlig takk til Statsbanenes verkstedarbeiderforening».³⁰

Fyrverkeri-Pedersen

Nå går vi opp én etasje. Her finner vi en toroms leilighet hvor familien Pedersen bor. Far Peder A. M. Pedersen er 39 år og født i Horten. Han arbeider ved Hovedarsenalets laboratorium på Akershus festning. Ved dette laboratoriet ble det utdannet såkalte fyrverkere, som fikk opplæring i håndtering av krutt og eksplosiver.³¹ Kona til Peder var Gyda Agathe på 28 år som ble født i Kristiania. Sammen hadde de fire barn, Rolf Martinius på seks, Erling Trygve på fire, Thora Martine på to, og Sigurd Ragnar som ble født i mai samme år som folketellingen.

Yngstemann tok handesgym og ble uteksaminert fra Oslo Handelsgymnas i 1919. Åpenbart har faren startet for seg selv etter laboratoriearbeidet. For i jubileumsboken for artianerne står det at Sigurd Ragnar i 1926 overtar sin fars forretning. Han får bare fire år her, for i 1930 dør han. Det står at hans store interesse var språk, og han var medlem av Norsk-britisk forening. Det var giktfeber som i altfor tidlig alder rev bort en god og hjelpsom kamerat med et lyst sinn.³² Giktfeber var en fryktet sykdom før antibiotika gjorde sitt inntog i behandling av infeksjonssykdommer på 1940-tallet. Sykdommen skyldtes streptokokker. ³³

I 1910 bor Peder Anton Pedersen, fra Horten og født i 1861, på Gressholmen i Oslofjorden utenfor Bekkelaget. Nå er han både laborant og fabrikkeier for produksjon av fyrverkeri. En øy er kanskje ikke så dumt sted for å lage fyrverkeri?

Togmaler Eriksen i tredje

Vi finner nok en jernbanefamilie i den andre toroms leiligheten i tredje etasje. Her bor malersvenn Rudolf Alexander Eriksen, 41 år gammel og født i København. Han er ansatt i Statsbanene, og arbeidet hans består i å male jernbanevogner. Kona Marie Margrethe er 42 år og født i Kristiania. Paret har tre barn. Eldstemann på 18 år er Victor Emanuel. Han er fyrbøter på et dampskip. Vi finner ham igjen i emigrantprotokollene. 6. mai 1904 emigrerer han til USA og ferden går til New York. Vi ser at han reiste med S/S Montebello.³⁴ I arkivene for immigranter ved Ellis Island i New York finner vi en Victor Eriksen som kom med skipet Hekla fra Norge. Det er imidlertid flere med samme navn og fødselsår, så vi kan ikke være sikre på at vi har truffet på den rette Victor Emanuel. Vi går videre i familien Eriksen med ytterligere to gutter; Henry Albert på 14 år og Leif Ørnulf på tre.

Familien har flyttet til Saxegaardsgata 3 en gang før 1910. Nå er det kommet ukjente inn i familien. En Bride (?) Eriksen fra Sydney, Canada, 24 år gammel er oppgitt å være svigerdatter. Hvem hun er gift med, fremgår ikke av folketellingen. Skal jeg gjette, så er det sønnen Victor Emanuel, og fyrbøter på dampskip, som er ektemannen hennes. Han utvandret til USA i 1904, som vi husker. Hun har nå to sønner som også bor hos familien; tre år gamle Leif Ørnulf og spebarnet Rudolf Alexander, oppkalt etter bestefaren. Begge guttene er født i Sydney, Canada, en liten havneby i Nova Scotia. Rudolf Alexander dør i 1933, 74 år gammel.³⁵

Johan Hartvig på jernbanen

Foruten de to toroms leilighetene i tredje etasje er det også en ettroms. Her bor 38 år gamle Johan Hartvig Olsen, født i Kristiania. Han er som så mange andre i leiegården, jernbanearbeider. Kona hans er Karen Elise på 47 år er født i Moss. De har sønnen Johan Kristian på åtte år. Vi finner familien fortsatt på samme adresse og leilighet i tredje etasje ifølge folketellingen fra 1910. Sønnen Johan Kristian er nå 18 år og læregutt ved Nylands verksted i Bjørvika.

Karen Elise dør i juni 1926, 73 år gammel. ³⁶

Når Johan Hartvig dør i 1935, blir han omtalt som forhenværende nattevakt ved jernbanen. Han blir nesten 73 år gammel. I dødsannonsen står det at han døde plutselig. ³⁷ Flere sikre spor finner jeg ikke i Nasjonalbibliotekets søkbare arkiver. Han begraves fra Gamlebyens kirkegård.

Typograf Gulbrandsen

Vi tar trappen opp til fjerde etasje, der vi finner familien Gulbrandsen i en ettroms leilighet. Petter Georg Gulbrandsen er 23 år og typograf født i hovedstaden. Kona er den like gamle Karoline Kristine, også hun født i Kristiania. De har to døtre; Ebba Solveig på to og Gunvor født i april samme år som folketellingen. Karoline Kristine dør allerede i 1911, bare 34 år gammel. ³⁸

Familien gjør som familien Kristiansen i andre: De flytter til Alnafetgaten. Det viser folketellingen fra 1910. Her har flere nye barn kommet til de siste ti årene. Tre nyankomne gutter er Rolf på åtte år, Petter Torleif på fem og Arne Olaf Gulbrandsen på to år.

Ebba Solveig, hjemmeværende datter bosatt i Heimdalsgata 40 i 1928, gifter seg med «reisende» Leif Waldemar Gjestvang.³⁹ Hun dør i 1979, 81 år gammel.⁴⁰

Det er altfor mange som heter Gunvor Gulbrandsen og omtalt i norske bøker og aviser, til at vi kan få en sikker identifikasjon på annen omtale av vår Gunvor.

I 1936 inngår kontorsjef Arne Olaf Gulbrandsen ekteskap med stenograf Margaret Bergliot Christine Kjeldsen, begge fra Oslo.⁴¹ Arne Olaf dør i 1961, bare 53 år gammel.⁴²

Petter G. Gulbrandsen var medlem av Oslo Maskinsetterklubb, og på nyåret 1939 holdes en minnetale over typograf Guldbrandsen på klubbens generalforsamling.⁴³ Petter Georgs dødsannonse forteller at han døde i desember 1938.

Overkonstabel Ruud

I fjerde etasje finner vi en barnerik familie i en to-roms. Familiefar er Henrik Andreasen Ruud, 35 år fra Eidsberg i indre Østfold. Han er politioverkonstabel. Det er interessant. For i 1910 blir Gamlebyen politistasjon etablert i Saxegaardsgata 1.⁴⁴ Og i årene frem til 1955 holder politistasjonen til i gården. Det skal vi komme tilbake til. Vi kommer også tilbake til familien når vi omtaler beboerne i 1910.

Kona til Henrik er 38 år gamle Bolette Amalie Ruud. De fire barna er Ingvald Arthur Ruud på ni år, Morten Hagmann på sju, Borghild Henrikke på fem og Dagny Marie på tre år. Vi møter familien igjen i folketellingen i 1910, da de også på den tiden bor i samme gård, men har flytte ned en etasje til tredje der de har en to værelses leilighet. Vi kommer tilbake til familien Ruud litt senere.

Neste stopp er 1910 - Politiet rykker inn

Nå gjør vi et sprang i tid. Folketellingen fra 1910 viser det flere utskiftinger av beboere. De aller fleste jernbanearbeiderne har flyttet ut. Det nye preget i bygget er forsørgere som jobber i justissektoren: Nå bor tre politimenn i gården, pluss en betjent ved Akershus landsfengsel. To menn jobber ved jernbanen. Det er Johan Hartvig Olsen, 48 år og nattevakt, som jeg omtalte tidligere, og 36 år gamle Axel Thoralf Sørensen. Olsen bodde i gården også i 1900. Vi finner også Aksel Sørensen (ny skrivemåte), «maskinarbeider jernbanen». Da bor han på adressen Grundingen 6, som blir beskrevet som en arbeiderbolig. Faren Ole er baneformann, altså nok en kar i jernbanejobb. Grundingen var en gatestubb i Pipervika som gikk fra Munkedamsveien og ned til sjøen ved Akers Mek. 

I 1910 blir Saxegaardsgata 1 adressen for Gamlebyen politistasjon. Den la beslag på førsteetasjen. Bildet er fra ca. 1950. Foto fra Oslo Museum.

Når det er såpass mange politifolk i gården, henger det nok sammen med at Kristiania formannskap i januar 1910 vedtar å leie deler av Saxegaardsgata 1 for Ekebergs Politivakt, senere Gamlebyen politistasjon.⁴⁵ Fra den tiden finner vi flere nyhetsartikler i hovedstadspressen om tildragelser ved politivakten. Vi kommer tilbake til disse sakene etter hvert som vi presenterer beboerne fra 1910. Om det var politimennene eller politivakten som først flyttet inn i gården, vet jeg ikke, men det er neppe tilfeldig at politimenn og politistasjon var i samme gård. Politiet ble i Saxegaardsgata 1 helt til 1955 da politistasjonen ble nedlagt og ansvaret ble overført til Grønland politistasjon.⁴⁶

Med politistasjonen i gården, ble det mindre plass til utleieleiligheter. Mens det i 1900 var tolv leiligheter, var det i 1910 bare ni. I alt huset bygget 20 kvinner og 22 menn, i alt 42 mennesker i stort og smått, mot 56 personer ti år tidligere. Av folketellingen fremgår det at husleien for de forskjellige leilighetene varierte fra snaut 200 kroner året for en liten leilighet i fjerde etasje til 400 kroner året for en større leilighet i andre etasje. Typisk lønn for en fagarbeider var i 1910 mellom 1000 og 1300 kroner.⁴⁷

Her vil jeg ta en liten digresjon. Hvorfor var bygårdene som ble bygget frem til et godt stykke ut på 1900-tallet ikke høyere enn tre til fem etasjer? Den viktigste grunnen var at man på den tiden ikke bygde heis i byggene. Til det var teknologien for ung og sikkert også for dyr. Mangelen av heis gjorde at husleien avtok jo høyere opp i bygget man kom. I de øverste etasjene bodde vanligvis de med lavest betalingsevne, så som tjenestefolk. På gateplan bodde de med høyere inntekt. Det er motsatt av hva vi finner i dag, da leiligheter høyt opp i etasjene normalt selges eller leies ut for en høyere pris enn de på gateplan. Heisens inntog gjorde det mulig å bygge leilighetsbygg og andre bygg med mange flere etasjer.

Familien Unneberg

I første etasje i Saxegaardsgata 1 bor politioverkonstabel Johan Unneberg, 37 år. Han er født i Skjeberg i Østfold. Kona, Karen Augusta, er bare 26 år. Hun er født i Enebakk. Paret har to døtre; Ragna på 18 og Ruth født samme år som folketellingen. Hun dør allerede i 1912, bare ett år og elleve måneder gammel. ⁴⁸

Johan Unneberg begynner i Oslo-politiet i 1889. Ti år senere er han ute på et dramatisk oppdrag, som blir omtalt i Morgenbladet i 1891. Jeg siterer, men med nåtidens rettskrivning. Under overskriften «Revolverattentatet på Ekeberg» kan vi lese:

I anledning av det av oss tidligere omhandlede revolverattentatet på en av Ekebergs patruljerende politikonstabel har det vært avholdt rettslige avhør. Herunder er der fremkommet opplysning om at revolvermannen, straks før han avfyrte skuddene, idet han gikk hjemmefra, hadde ytret at han ville gå ut og skyte en konstabel. Konstabelen hvis navn er Johan Unneberg, og som har vært ansatt i politikorpset siden juni måned 1889, var mandag innkalt til politimesteren, som overvar av hans foresatte tilkjennega ham sin tilfredshet og hans kjekke og raske opptreden og overrakte ham et gratiale på 50 kroner i denne anledning.

Beløpet tilsvarer vel 4000 kroner i dagens pengeverdi (august 2023).

Ekteparet Unneberg flytter fra Oslo etter at Johan blir pensjonist. De bosetter seg i Tomter helt nord i Indre Østfold. I en avisomtale av Karen Augusta, som fyller 60 år i juli 1944 står det at hun har bodd i Tomter de siste 15-20 årene. «Fru Unneberg er en stille og rolig dame, grei og vel likt av alle.49 Jeg finner en dødsannonse for en Karen Unneberg i 1973, men jeg er ikke sikker på at dette er den samme som vår Karen Augusta.⁵⁰

Johan Unneberg går av med pensjon i 1923 og dør i juni 1941. Han blir gravlagt på Gamlebyen gravlund.51

Datteren Ragna Unneberg dør i Drammen i 1971, 79 år gammel.⁵²

Politioppdrag i Gamlebyen

Fyllekjøring var ikke ukjent for politiet i Gamlebyen. Her fra en notis i Arbeideren i 1929. Her fra en notis i Arbeideren i 1929: 

At mennene ble innbragt til politistasjonen og satt i drukkenskapsarrest, tyder på at politiet hadde varetektsceller i gården.

I juli 1935 ble en svenske ribbet til skinnet på Ekeberg. Her omskrevet til dagens skrivemåte ⁵⁴:

Rigmor Larsen (sittende) på partikontoret til Norges Kommunistiske Parti (NKP) i 1926, i Storgata 45. De fire på bildet arbeider i Norges Kommunistblad. Stående er Rigmors søster Ingeborg. Herrene er Carsten Oliver Aasebøe, t.v., og Johan Melbye. Rigmor deltok i illegalt arbeid under den tyske okkupasjonen av Norge. Hun ble torturert og døde på Grini av mishandlingen i oktober 1942. Bildet er lånt fra Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek.

I avisen Friheten i 1948 fortelles det om Rigmor Larsen, bud for Norges Kommunistblad som klistret opp plakater på Gamlebyen politistasjon:

Under arbeidet ble hun tatt av politiet og innbrakt til Gamlebyen politistasjon., og her ble hun forhørt. Hun hadde ennå noen plakater igjen og de skulle avleveres som bevismateriale. Men politiet er grundige i sine undersøkelser. Det var ikke nok at det hadde fått tak i plakaten, de ville også vite hva hun hadde i vesken sin. – Kokte poteter, sa Rigmor.

Hva brukte hun dem til?

– Til å klistre plakatene med, svarer hun.

Nei, det ville ikke politiet tro, og betjenten skulle ha seg frabedt at det ble drevet gjøn med en øvrighetens representant. Rigmor var ikke sen i avtrekket. fra vesken hentet hun frem en plakat og en av potetene, som hun så kned gned mot veggen, og vips - før politiet visste ordet av det, sto en av de forhatte plakatene på veggen inne på selve politistasjonen. Politiet ble ikke lite forbannet over Rigmors ferdigheter i plakatklistring. Men den søte, freidige jenta fikk gå etter å ha avgitt tilbørlig forklaring.

Weinholdt og hunden

Gamlebyen politistasjon hadde på 1930-tallet en konstabel med politihund. Vi kan lese om Sverre Weinholdt og Schäferhunden «Lady» som i september 1932 deltar i en landskamp for politihunder i København. Hvordan det gikk, vet vi ikke, men i 1961 forteller Weinholdt i bladet Dyrenes Venn om en pågripelse i Mandalsgata på Grønland. En ung gutt ble frastjålet sin mors lønningskonvolutt, og tyven forsvant over et høyt gjerde ved en trelasttomt. Da var det Weinholdt og «Lady» ble tilkalt. (Bildet viser Konstabel Sverre Weinoldt. Bilde fra Norsk politiblad 1935)

Hunden ble kommandert over gjerdet og ga hals. Like etter dukket den forskrekkede tyven frem over gjerdekanten og ba om godt vær, ifølge artikkelen. «Lady» ble kommandert over gjerde igjen for å finne tyvegodset, og snart er hunden tilbake og spytter ut en 50-kroner seddel som den hadde i munnen. Det var en god dag på jobb for ekvipasjen Weinholdt.⁵⁵

Sverre Weinholdt bodde ikke i Saxegaardsgata, men han må ha gjort inntrykk på mange. Han ble født på Grünerløkka i 1893 og blir beskrevet som en kjempe, rikelig utstyrt med krefter. Det fortelles at han bar en komfyr på ryggen fra Grønland til Ekeberg.⁵⁶ Weinholdt var i løpet av karrieren formann både i politiets idrettslag og politiets sangkor. Han var i mange år aktiv bryter i Sportsklubben 09.⁵⁷

Politikonstabelen var nær ved å sette livet til senere i karrieren. 18. desember 1974 var han vaktsjef ved Majorstua politistasjon. Her hørte den da 57 år gamle Weinholdt skuddløsning utenfor stasjonen. Skytingen opphørte en stund, men da han var kommet til krysset Jacob Aalls gate og Majorstuveien, smalt det igjen. Skuddet traff vaktsjefen i ryggen, og prosjektilet gikk gjennom buken og kom ut fra magen. En politibil som kom til stedet, ble også beskutt, og her ble en overkonstabel truffet i leggen og hoften. To kvinner i en leilighet var nær ved å bli truffet. Gjerningsmannen var en 27 år gammel mann bevæpnet med en Winchester-rifle og et Remington haglgevær. Mannen ble senere tiltalt for forsøk på overlagt drap. 27-åringen ble underlagt judisiell observasjon og rettspsykiaterne kom til at mannen led under en forbigående sterk nedsettelse av bevisstheten. Han ble likevel dømt til tre års fengsel og fem års sikring. ^{58 59 60}

Betjent Solberg

Nå gjør vi et sprang til den fire-roms store leiligheten i andre etasje. Her bor politibetjent Herman Sigvart Solberg, 48 år gammel. Han er født i Askim i Østfold. Kona er 50 år gamle Bolette Kristine fra Halden. Sammen har de Tora Elisabet på 16 år, Ragnhild Ingeborg på 13 og Rolf Gunnar på seks år. Ragnhild Ingeborg arbeider som ekspeditrise når hun gifter seg i 1942 med forpakter Bernt Rustand fra Hole på Ringerike.⁶¹

Ti år tidligere, i 1900, bor familien i Jens Bjelkes gate 47, bare et steinkast fr den botaniske hagen på Tøyen.

Herman Sigvart dør 66 år gammel i 1928.⁶² Kona dør i januar 1948.⁶³

Sønnen Rolf Gunnar er styrmann når han gifter seg med Margit Elfstrøm, Gøteborg, i september 1934.⁶⁴ Samlivet varer ikke så mange år, for i 1939 gifter styrmannen seg med Randi Synnøve Hansen. Begge er bosatt i Oslo.⁶⁵ Rolf Gunnar dør i desember 1990, 86 år gammel. Han er gravlagt på Grefsen kirkegård, ifølge nettjenesten finn en grav. ⁶⁶

Fosser passer fanger

I andre etasje er også en to værelsers leilighet. Her bor August M. Johannessen Fosser med sin familie på fem. August er 49 år gammel og kontorbetjent ved Akershus landsfengsel, som lå på festningsområdet på Akershus. Fosser kommer fra Rakkestad i indre Østfold. Kona hans er Elise Henrikke Hansen Fosser, 39 år gammel og født i Borre.(Bildet viser August Fosser. Fra Rakkestad skytterlag gjennom 100 år: 1861-1961
58 VG,)

I 1900 bor familien på Akershus landsfengsel, i en bolig som lå på festningsområdet. August jobber som oppsynsbetjent ved fengselet. Dette året bor også sønnen Erling med familien. Han er da fire år. I 1910 vil han være 14 år, men han er ikke med i folketellingen dette året. Erling dør i juni 1967.⁶⁷

Barna er Johan Alfred på 16 år, Gunnar på 10 og Thorleif på åtte år.

August rykker opp på rangstigen når han blir inspektør ved Botsfengselet. Gjennom 40 år jobber han i fengselsetaten. I en omtale av August når han går av med pensjon i 1934, får han ros for sin sunne dømmekraft og kloke syn på fangers behandling. Som avskjedsgave får han en sølvbolle.68 Han er en aktiv skytter i mange år, noe som må ha inspirert sønnen Johan Alfred. Han går i lære hos børsemaker Olsen-Maseng og avlegger den militære børsemakeprøve ved Hovedarsenalet i 1918. Året etter tar han et mitraljøsekurs ved Kongsberg våpenfabrikk. I 1923 blir han ansatt som børsemaker i Garden.⁶⁹

Johan Alfred dør i 1932, bare 38 år gammel. Han har da yrkestittelen vaktmester.⁷⁰

Elise Henrikke dør i mai 1957, 86 år gammel. Når August dør, her jeg usikker på, men i slektregisteret på nettjenesten geni.com står det at han dør i august 1947, 77 år gammel.

Nattevakten i tredje

Vi tar trappene opp til tredje etasje. Her finner vi en to-roms leilighet, hvor Johan Hartvig Olsen og familien bor. Han bodde også her ti år tidligere, og jeg omtalte han og familien ovenfor. Han er nå 48 år gammel, fortsatt nattevakt ved jernbanen og født i Kristiania. Kona, Karen Elise, er 57 år gammel. Ekteparet har en voksen sønn boende hos seg, nemlig 18 år gamle Johan Kristian, som er læregutt ved Nylands verksted. Verkstedet lå ved utløpet av Akerselva. Operaen i Bjørvika ble reist på tomten der Nylands mekaniske holdt til. Verftet startet med å bygge dampmaskiner til dampskip og lokomotiver, ifølge Wikipedia.

Johan Hartvig dør i 1935, 73 år gammel, og han blir begravet på Gamlebyens kirkegård.⁷¹. Det er vanskelig å finne sikre spor etter den øvrige familien, fordi mange har de samme navnene.

Betjent Ruud

I tredje etasje er nok en to værelsers leilighet. Her bor familien Ruud, som vi også kjenner fra folketellingen i 1900. Husfar Henrik Andreassen Ruud er 45 år gammel og født på gården Ledingsrud i Eidsberg i Østfold. Han er politibetjent. Kona Bolette Amalie er 48 år og kommer fra Hvaler i Østfold. Ekteparet har sønnene Ingvald Arthur på 19 år og Morten Hagmann på 17 år og døtrene Borghild Henrikke på 15 og Dagny Marie på 13 år.

Henrik A. utdanner seg i forsvaret ved Festartilleriets underoffiserskole. Han begynner i Oslo-politiet i 1890. Han er religiøst anlagt og medlem av Gamlebyens menighetsråd i mange år. Henrik hadde en tvillingbror, Johan, og begge er omtalt i Akershusposten når de fyller 75 år i februar 1940. Henrik blir omtalt i Norsk politiblad idet han har arbeidet 25 år i politiet. Her blir han beskrevet som en pliktoppfyllende og dyktig politimann og en sjelden hyggelig kamerat og kollega.⁷²

Kona Bolette Amalie dør i 1940, 78 år gammel, og blir begravet på Gamlebyen gravlund.^{73 74} Henrik dør i januar 1954, 89 år gammel. Det er grunn til å tro at han også ble begravet på samme gravlund, men kildene er tause om det.

Sønnen Ingvald Arthur

 Sønnen Ingvald Arthur på 19 år arbeider i 1910 som kontorist hos «værkseier Schibby». Axel Hjalmar Schibbye (1857-1914) arvet teglverket på Ensjø fra sin far i 1891. Verket leverte tegl til en rekke store monumentalbygg i Kristiania, som Nationaltheatret og det som var Regjeringsbygningen,⁷⁵ men som i dag huser Finansdepartementet. (Bildet viser Ingvald Arthur Ruud. Norsk politiblad: 1952 Vol. 43 Nr. 1-24)

Her kan det være på plass med en liten digresjon. Teglverkene leverte murstein til byggenæringen. Rundt år 1900 var det nesten 300 teglverk i Norge.⁷⁶ Kristiania var rik på leirgrunn og hadde mange teglverk. Mursteinen ble mye brukt i fasader på de gamle bygårdene som ble reist før og etter 1900. Dette var før betongen overtok fullt og helt i større bygg. I arbeiderdikteren Rudolf Nilsens dikt Gategutt fra 1926 forteller gategutten at «Jeg kom til verden i en murstensgård og ble en gategutt…» Mursteinsgårdene var svært vanlige i arbeiderstrøkene i Kristiania. Fasadene fikk gjerne enkel ornamentikk med etterligninger av steinblokker i sement og murpuss, slik tilfellet var for Saxegaardsgata 1 og leiegårdene omkring.

Ingvald Arthur Ruud får også en karriere i politiet. Etter jobben på Ensjø begynner han å jobbe ved Oslo Politikammer som assisterende kontorist ved kassakontoret i 1912. I et intervju med Norsk politiblad i 1952 forteller han om arbeidet. Begynnerlønnen var 1000 kroner året, eller vel 72.000 kroner omregnet til august 2023-kroner. Arbeidsdagen var delt i to; første del begynte klokken 9.00 og sluttet klokken 14.00. Andre økt var fra 16.00 til 19.00. I 1940 blir han hovedkasserer. Ingvald Arthur blir i politiet i 40 år, og i 1952 får han Kongens fortjenestemedalje.⁷⁷ Han dør i 1969 og er begravet på Gamlebyen gravlund.

Morten Hagmann dør bare 28 år gammel i 1921 og blir begravet på Gamlebyen gravlund.⁷⁸

Kassererske Dagny Marie gifter seg med sjåfør Alf Christian Dahl i Fagerborg kirke i oktober 1927.⁷⁹ Om hun blir enke eller skilt, vet jeg ikke, og det kan være en navnelikhet, men i 1947 gifter kontordame Dagny Marie Ruud seg med svenske Åke Bertil Orrvik, en ingeniør fra Kungsör. Dagny Marie er da bosatt på Jar i Bærum.

Den videre skjebne til Borghild Henrikke kjenner jeg ikke. Det finnes ikke spor etter henne i Nasjonalbibliotekets rikholdige arkiv av aviser, bøker og tidsskrift.

Bakersvennen fra Uddevalla

I tredje etasje er også en ettroms leilighet der bakersvenn John Olsen bor med sin lille familie. Han kommer fra Uddevalla i Sverige, er 62 år gammel og enkemann. Han lever med sønnen Wilhelm på 32 år, og som jobber som ekspeditør i Den Norske Husflidsorganisasjon.

Ti år tidligere, i 1900, finner vi bakersvennen i Munkegaden. Dette er en tverrgate til Oslo gate ved jernbanebroen og bare rundt fem minutters gange fra Saxegaardsgata. Nå bor John med sin kone Thea Olsen, 57 år og født i Moss i 1843 og to sønner. På denne tiden bor ytterligere en sønn hjemme, nemlig Walentin Olsen, 20 år og snekkersvenn. I 1910 finner jeg en bakersvenn Sigurd Valentin Olsen i Maridalsveien 164. Han er født i Halden, akkurat som Walentin var. Mye tyder altså på at dette er vår Walentin. Han må i så falle ha sluttet som snekker og blitt bakersvenn som sin far. Likevel skal det dukke opp informasjon, som gjør at Sigurd Valentin kanskje likevel ikke er sønnen til bakeren fra Uddevalla.

I tekstsøk på navnet «Walentin Olsen» dukker det nemlig opp en dødsannonse i Aftenposten. Her står det at forhenværende baker John Olsen «døde stille» en dag i januar 1928, vel 79 år gammel. Det er vår mann fra Saxegaardsgata. Blant navnene under avdødes står «Gertrud og Walentin Olsen, Chicago». Det er jo selvsagt sønnen som må ha utvandret. Walentin står ikke i det norske emigrantarkivet. Så han må ha tatt seg til USA ad andre veier.

Havnebetjent Thorsen

I fjerde etasje er en toroms leilighet der familien Thorsen bor. Husfar Even Thorsen er overhavnebetjent og 34 år gammel. Han kommer fra Tjøme. Kona hans er 25 år gamle Olufine Helene fra Borro(?). Sannsynligvis er fødestedet feilskrevet; det må ha vært Borre i Vestfold. Paret har en datter, Berglioth Elise på fire. I leiligheten bor også Bolette Hansen, mor til Even, enke og 61 år gammel.

(Bildet viser havnebetjent Even Thorsen. Fra Slekters gang - en slektshistorie. Andreas Gjerdi, 1976)

I en kort nekrolog i Aftenposten i 1966 ⁸⁰ når Even Thorsen dør 89 år gammel, fortelles det om overhavnemesteren:

Karrieren begynte i politiet i 1902, men han slutter der i 1910. Thorsen er så havnebetjent i 14 år og rykker i 1924 opp til overhavnebetjent, i de første par årene i et vikariat, før han får stillingen fast.

I nekrologen fra 1966 står det at Thorsen var blant de første som flyttet til Ekeberg haveby i 1925.

Når han går av i 1942, får han 1000 kroner i gave fra havnevesenet. Det tilsvarer nær 28.000 kroner målt i august 2023-kroner.⁸¹

Reisende i lær og skinn

I fjerde etasje er nok en toroms leilighet. Her bor familien Hansen. Husfar Harald Hansen, som også bruker navnet Harald G. Hansen er 33 år gammel og er «Reisende og sælger i læder og skind». Han kommer fra Onsøy i Østfold. Kona Karoline er også 33 år. Hun kommer fra Ålesund. Sammen har de den ett år gamle datteren Randi Synnøve.

I 1979 står det under vignetten anmeldte dødsfall i Aftenposten, at Randi Synnøve Hansen, født 1909, er død. Hun er gravlagt på Gamlebyen gravlund. Jeg er ikke sikker på at det er den samme Randi Synnøve Hansen som vokste opp i Saxegaardsgata 1, for hun som er gravlagt i Gamlebyen gravlund, et steinkast fra Randi Synnøves barndomshjem, er født i juli 1909, mens jenta i nummer 1 er født i september det året. Det synes likevel som et litt usannsynlig sammentreff at fullt navn og fødselsår sammenfaller, men at det likevel ikke er den samme kvinnen.

Harald G. (Græsvig) Hansen registrerer i februar 1918 et eget handelsfirma i Kristiania.⁸² I Kristiania Adressebok for 1920 står det at Harald G. Hansen holder kontor i Grænsen 5-7. Der fremgår det at han har telefon og at han har agentur for amerikansk skotøy, kalosjer og gummiskotøy med mere.⁸³ Forretningen møter motbør tidlig på 1930-tallet. I august 1933 meldes det at Harald G. Hansen, Storgaten 36, er gått konkurs.84 I oktober innstilles bobehandlingen. Årsaken er at det er for lite verdier i boet.⁸⁵

Harald G. er imidlertid snart på banen igjen. I september 1934 annonserer han i avisen Østlandet for sin forretning i Storgaten 36: «Salg av nytt og brukt. Dresser, kapper og skotøi til lave priser.⁸⁶

I februar 1946 står en dødsannonse for Harald G. Hansen i Aftenposten. I annonsen står navnene Lina, som kan være det navnet Karoline bruker til daglig, samt Randi.⁸⁷ Jeg er ikke hundre prosent sikker på at dette er vår Harald G. Hansen.

Forsørget av sønnen

I fjerde etasje er ytterligere en leilighet. Den er på ett værelse. Her bor 55 år gamle Else Marie Sørensen. Hun er enke født i Kristiania, og hun er forsørget av sønnen Axel Thoralf Sørensen. Han er født i Østre Aker, 36 år gammel og maskinarbeider ved jernbanen. Axel er ugift, men har en voksen sønn boende hos seg, 23 år gamle Rudolf Georg Sørensen. Han er født i Kristiania og arbeider som jerndreier. Vi vet at han jobbet ved Statsbanene, for i 1920 er han vitne i en sak mot direktøren, som var siktet for misligheter ved leveranser til Statsbanene og Norske Veritas.⁸⁸

Mor Else Marie dør i 1926, 71 år gammel.⁸⁹ Rudolf Georg dør i 1951, 76 år gammel.⁹⁰

Axel Thoralf jobber i jernbanen i 47 år før han går av med pensjon i mai 1935.91 Han dør i 1942 og begraves på Gamlebyen gravlund. I oversikten over anmeldte dødsfall skrives navnet «Aksel». ⁹²

Pikene i Alfredheim

Den første omtalen i skrift knyttet til adressen Saxegaardsgata 1, finner vi i adressebøker for Kristiania i andre halvdel av 1880-tallet. Her kan vi lese at barnehjemmet Alfredheim holder til å adressen. Der har hjemmet vært siden 1875. Barnehjemmet tok opp fattige pikebarn i alderen fire til ti år, og de kunne bli på hjemmet til ett år etter konfirmasjonen. Bestyrerinne for avdelingen i Saxegaardsgata er frøken Anna Daae. En annen avdeling holder til i Fagerborggata. I styret for barnehjemmet sitter en rittmester, en apoteker, en prest, en murmester og en kjøpmann.⁹³ Ved barnehjemmet læres jentene opp til å bli tjenestepiker.

Barnehjemmet Alfredheim i Saxegaardsgata 11, tidligere nummer 1 i 1890. Bestyrerinne Anna Sofie Daae, født i 1829, sitter iført svart kjole. Trolig er kvinnen stående i svart kjole assistent Amalie Bryhn. Foto: Per P. Herdenberg. Oslo Museum.

I 1885 får barnehjemmet storfint besøk. Da dukker nemlig den svenske kronprinsessen Victoria av Baden opp. Jeg siterer fra Morgenbladet i februar. Gjengivelsen er gjort med nåtidig skrivemåte ⁹⁴.

Besøket av kronprinsessen er neppe tilfeldig. Det var nemlig kronprinsessens foreldre, kong Oscar II og dronning Sophie, som hadde skaffet dette stedet i Saxegaardsgata til barnehjemmet.⁹⁵

I folketellingen fra 1891 står Anna Sofie Daae oppført som beboer i Saxegaardsgata. Hun kommer fra Lærdal i Sogn og er 67 år gammel. På samme adresse bor 28 jenter som er opptatt i barnehjemmet. Anna har en assistent; 33 år gamle Amalie Bryhn fra Nes på Hedmarken. Det er ingen andre personer registrert på Saxegaardsgata 1 i denne folketellingen.

Jeg har likevel funnet svar på hvorfor både bygård og barnehjem opererer med samme adresse. Det må ha skjedd en omstokking av gatenumre når de nye bygårdene blir reist i Saxegaardsgata. Det som var Saxegaardsgata nummer 1 blir da nummer 11, slik det er identifisert i historisk bildearkiv fra barnehjemmet. I matrikkelen for 1896 kan vi lese at Alfredheim har adresse Saxegaardsgata 11, og at eiendommen kalles «Broberggaarden». ⁹⁶

Pikehjemmet Alfredheim lå omtrent der Clemens-ruinen er i dag. Hjemmet lå der Broberggaarden lå, som vist på kartet fra 1896.

På kart over Kristiania fra 1896 finner jeg «Broberggaarden». Og den lå akkurat i grensen mot Kanslergata, som altså ender opp i Saxegaardsgata rett utenfor nummer 3. Hvis du går tvers over Kanslergata, er du straks på tomta der Alfredheim lå.

I folketellingen fra 1910 står det at nummer 11 er et våningshus med vedskur og kullbod. 16 personer skal bo på denne adressen, men ingen persondata er nedtegnet i tellingen. Vi kan lese at huset har to etasjer.

Sparsomt med tidlige spor

Hvem som reiste bygget i Saxegaardsgata 1, gir ikke grunnboken for eiendommen noen entydige svar på, men noe finner vi i aviser. I kart over Kristiania fra 1896 er både nummer 1 og 3 tegnet inn der gårdene ligger i dag. Det er ett navn vi støter på i folketellingen fra 1875, nemlig Ole Forseth, som bor på adressen Saxegaardsgata 1. Han er født i 1799, kommer fra Gausdal, er enkemann og forhenværende garver. Men her må vi huske på at det som er nummer 1 før utbyggingen av leiegårder, ikke nødvendigvis ligger samme sted også etter utbygging. Forseth må ha eid eiendommen i nummer 1, for i Christiania bys matrikkel for 1885 står det at ‘garver O. N. Forseths Arvinger’ står oppført som eiere og at eiendommen har en skattetakst på 22.600 kroner.⁹⁷ I folketellingen fra 1865 står garvermesteren oppført som Ole Nielsen Forseth. Da er han 67 år og bor i Store Vognmandsgade på Vaterland med kona Lovise på 68 år og datteren Dina på 33. Familien har en tjenestepike og en tjenestegutt i husholdningen.

Kart over Gamle Oslo fra 1860, før utbyggingen av Saxegaardsgata og gatene omkring. Gården Mindet ble oppført i 1809 av byfogd Bernt Chr. Stenersen. På slutten av 1800-tallet måtte byggene og eiendommen gi tapt for den nye tids leiegårder.

I 1898 finner jeg en annonse i Christiania Nyheds- og Avertissementsblad for et møblert værelse til leie i Saxegaardsgata 1, andre etasje til høyre.⁹⁸ Det tyder på at leiegården på dette tidspunkt er reist på adressen.

Vi spoler tilbake til grunnboken og 1881. Da ser vi at Saxegaardsgata er privat eiendom tilhørende eieren av Saxegaarden. I 1887 står en liten artikkel i Morgenbladet som forteller at barnehjemmet Alfredheim kjøper Saxegaardsgata 1 for 22.000 kroner.⁹⁹ Grunnboken avdekker ingenting om eierforholdene før et salg i 1933. Vi må derfor søke andre steder etter svar. Noen finner vi i byggesaken i Kristiania kommune.

I mars 1895 blir det foretatt kart- og oppmålingsforretning for Saxegaardsgata 1. Samme vår blir byggeplanene oversendt til Kristiania kommune for godkjennelse. Av saksdokumentene kan vi lese et par navn som har underskrevet søknadspapirene for byggetillatelsen. Det ene er signert byggmester P. Olsen i 1895. Det andre er signert Edv. Rud, underinspektør i 1898 og stedfestet til Akershus Straffeanstalt. Vi finner navnene igjen i en kunngjøring i Morgenbladet i august 1900. Her heter det at Saxegaardsgaden 1 er av byggmester Peder Olsen solgt til «kommandander sergeant» Edvard Rud for 30.000 kroner. ¹⁰⁰ Summen tilsvarer vel 2,4 millioner august 2023-kroner. Dette er altså to år etter at Rud figurerte på søknadspapirene for godkjennelse av bygget. I de tidlige papirene for bygget er det byggmester P. Olsen som signerer skrivene fra utbygger.

(Bildet viser fengselsbestyrer, sersjant og eiendomsinvestor Edvard Rud i inspektøruniform. Han var eier av Saxegaardsgata 1 fra 1900 til 1933. Fra boken Ingeniørvåbnets Underofficerer 1887-1925.)

Hvorfor byggmesteren figurer på dokumentene fra 1895, mens Edvard Rud først er registrert i 1898, vet jeg ikke. En mulig forklaring er at byggmester Olsen startet byggeprosessen og fikk med seg Rud som en kontraktspartner som kan ha forpliktet seg til å kjøpe eiendommen da den sto ferdig. Edvard Ruds kjøp av eiendommen må ha vært som en investering, som kunne gi ham løpende inntekter fra leietakerne. Hvor Rud hadde pengene fra, vet jeg ikke. Som underoffiser og ansatt i en lavere stilling på Akershus landsfengsel, kan han neppe ha hatt noen høy gasje. Han er født gården Biltveten i Eidsberg i Østfold i 1859 og tok ingeniørutdanning i forsvaret. Faren er i folketellingen fra 1875 oppført som gårdbruker og selveier. Han kan ha sørget for noe av egenkapitalen da Edvard kjøpte seg inn i leiegården i Saxegaardsgata.

Edvard er en av de tolv første elevene som blir uteksaminert fra ingeniørutdanningen ved underoffiserskolen i Fredrikshald, som vi i dag kjenner som Halden. Da får han graden korporal, den laveste grad en underoffiser i Forsvaret kan ha.

I desember 1885 gifter han seg med Ida Marie Mo, datter av en husmann på plassen Moen. Han står oppført som jordeier i folketellingen fra 1865. Ida vokser opp i en søskenflokk på fem. Giftermålet med Edvard blir inngått i Fredrikshald. Rud følger ingeniør-underoffiserskolen ved militærleiren her like ved Svenskegrensen. I 1889 flytter familien til Kristiania. Edvard har da fått jobb ved Akershus Landsfengsel som holder til på Akershus festningsområde. ¹⁰¹ I 1891 bor familien Rud i Grønlandsleiret omtrent der gaten gjør en knekk mot sør og kleiven fra Enerhaugen kommer ned. Gateadressen er oppgitt til å være fra nummer 25 til 43. I fotoarkivet Digitalmuseum finnes det noen bilder fra oddetallsadressene i intervallet 25 til 43. Bildene viser enkle småhus, nærmest falleferdige. Det er ikke noe som tyder på at en eiendomsinvestor skulle bo her.

Det er heller ingenting i Ida Maries bakgrunn som skulle tilsi økonomiske ressurser utenom det vanlige. Idas far står i folketellingen fra 1875 oppført som husmann og arbeider.

I folketellingen for 1900 finner vi Edvard Rud i Underinspektørboligen ved Akershus festning. Han er 41 år og bor på festningen med sin Ida og den 14 år gamle sønnen Harald samt en tjenestepike på 18. Harald skal senere ta høyere utdanning og bli jurist. At Edvard velger fengselsvesenet som karrierevei, kan skyldes at han kjenner til institusjonen. Eidsberg i Østfold hadde hatt en fengselsavdeling siden 1860. ¹⁰²

Eidsberg i Østfold gjør også at det ringer en liten klokke: Konstabel Henrik Andreasen Ruud med to U-er kommer også fra Eidsberg. De to kan gjerne være familie.

I folketellingen for 1910 får vi vite at Edvard Rud er født 10. juni 1859 og at han er underinspektør ved Akershus Landsfengsel. Nå bor Edvard i inspektørboligen på festningen. I 1909 inngår Edvard og Ida Marie en ektepakt. Det kan tyde på at ekteparet sitter på en formue av en viss størrelse. Leiegården i Saxegaardsgata kan være en del av denne.

Edvard Rud hadde flere eiendomsinvesteringer i Kristiania. I april 1918 står han som selger av eiendommen Konows gate 8, bare noen få hundre meter fra Saxegaardsgata. Prisen er 18.950 kroner, eller nesten 550.000 august 2023-kroner. ¹⁰³

Edvard Rud dør i juli 1941, 82 år gammel. Kona dør fire år senere, 83 år gammel. Paret blir gravlagt på Gamlebyen gravlund.

Byggmester Peder Olsen synes å ha vært en som har utnyttet de gode tidene utover på 1890-tallet. Han står bak flere byggeprosjekt og eiendomssalg. I mars 1895 kjøper Olsen eiendommen i Oslo Gade 23 for vel 11.700 kroner. Et snaut år senere selger Olsen eiendommen for 86.000 kroner til bakermester Richard Galgum. Samtidig selger byggmesteren Saxegaardsgade 1B for 55.000 kroner. I september samme år kjøper byggmesteren Frognerveien 4B for 76.000 kroner. I 1899 er krisen i eiendomsmarkedet i Kristiania i ferd med å innhente byggmester Olsen. I januar blir det holdt tvangsauksjon over en pantobligasjon som byggmesteren har stilt som sikkerhet for en gjeldspost. Bakgrunnen er at Peder Olsen har misligholdt gjelden. ¹⁰⁴

I august samme år går bakermester Galgum til søksmål mot byggmesteren, fordi konditoriet i kjelleren på Oslo Gade 21 var ulovlig innredet. I mai 1897 påla derfor sunnhetskommisjonen i Kristiania at bakermesteren måtte sløyfe konditoriet, hvorpå bakermesteren saksøkte Rud for mangler ved eiendommen. Etter en skjønnsmessig vurdering kom retten til at Olsen måtte betale kjøperen 6000 kroner i erstatning. ¹⁰⁵

I august 1916 dør byggmesteren, 64 år gammel. ¹⁰⁶

I 1933 selger «Edv. Ruud» eiendommen til Sigurd Nielsen for 58.400 kroner, eller vel 2,8 millioner målt i august 2023-kroner. Oppgjøret skjer dels med en obligasjon pålydende 25.000 kroner, som Ruud får av Nielsen. ¹⁰⁷

Det er flere som heter Sigurd Nielsen i Kristiania. Derfor er det vanskelig å finne ytterligere informasjon om ham. Men noe finner vi: I 1941 inngår Nielsen og kona Signe Alfrida Nielsen en ektepakt der eiendommen i Saxegaardsgata overføres til henne. I juli 1962 selger hun eiendommen til Oslo kommune for 135.000 kroner, eller snaut to millioner kroner målt i august 2023-kroner. ¹⁰⁸

Kommunens salg av Saxegaardsgata 1 til Brendmoe & Juuhl Eiendom AS skapte sterke reaksjoner blant leietakerne. Faksimile fra Aftenposten onsdag 21. juli 2004.

Det neste salget skjer i 2004. Da selger Oslo kommune eiendommen til Brendmoe & Juuhl Eiendom AS for 13.364 millioner.¹⁰⁹ Eiendomsselskapet kjøpte også Saxegaardsgata 3 i samme omgang.

Nå begynner det å skje ting, som leietakerne protesterer mot. Brendmoe & Juuhl varsler leietakerne få måneder etter overtakelsen at de alle må flytte ut, fordi gården skal totalrenoveres. Det er ikke i tråd med løftet som Oslo kommune hadde gitt beboerne, nemlig at leiekontrakten var evigvarende, selv med ny eier.
Brendmoe & Juuhl tilbyr beboerne nye leiligheter, men de er på treårs kontrakter. Det er ikke leietakerne fornøyd med. Den korte leieperioden gir ingen garantier for fremtiden.¹¹⁰

I juni 2005 legges de nye leilighetene i Saxegaardsgata 1 og 3 ut for salg. I annonsen kan en lese: 

Leilighetene varierer fra to- til fem-roms, og er fra 26 til 95 kvadratmeter store. Prisene er i spennet fra 507.500 til 1.980.100 kroner.¹¹¹

I desember 2005 selges hele bygget for 71.934.500 kroner fra Oslo og Omegn Boliginvest AS til Middelalderparken Borettslag.¹¹² Laget er tilknyttet Obos. På hjemmesidene til Obos står det at gården er bygget i 1894 og at borettslaget, som også omfatter Saxegaardsgata 3A og 3B har 35 boliger.¹¹³

Saxegaardsgata 1 er gården der skiltet med parkeringsbestemmelsene henger. Bortenfor er nummer 3A. Gården nærmest er Oslo gate 23B. Foto: Roy Olsen.

Plantegningen viser første etasje i Saxegaardsgata 1 ved ombygging til politistasjon i 1910.

Bildet over viser arkitektens tegning av fasaden til Saxegaardsgata 1. Avstanden fra gateplan til gesimsen over fjerde etasje var 15 meter. Hver etasje hadde en takhøyde på 3 meter. Etasjeskillerne bygget 30 centimeter i høyden. Takhøyden i kjelleren var 2 meter. Arkitekt var svenskfødte Eduard Carlén (1866-1959).

Referanser

1 Arkitektur i Oslo: en veiviser til byens bygningsmiljø
2 Lokalhistoriewiki: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Eduard_Carl%C3%A9n
3 Sunnmørsposten, tirsdag 14. juni 1994
4 Oslo kommunes nettsider, kulturetaten, om Saxegaarden.
5 Oslo byleksikon. oslobyleksikon.no/side/Saxeg%C3%A5rden
6 Oslo kommunes nettsider, kulturetaten, om Saxegaarden.
7 Wikipedia: no.wikipedia.org/wiki/Gamlebylinjen
8 Wikipedia: no.wikipedia.org/wiki/Gamlebylinjen
9 Wikipedia: no.wikipedia.org/wiki/Ekebergtunnelen
10 Statistisk årbok 1897, SSB
11 Fafo: www.arbeidslivet.no/lonn/lonn-og-inntekt/
12 Statistisk årbok 1904, SSB
13 Norges Bank. Nettartikkel om Kristianiakrakket: www.norges-bank.no
14 Store Norske Leksikon: snl.no/veksel
15 Norges Bank. Artikkel om Kristianiakrakket: www.norges-bank.no
16 Statistisk årbok for 1905
17 Statistisk årbok for kongeriget Norge. 1910
18 Statistisk årbok for kongeriget Norge. 1902
19 Artikkel om Tog og mennesker i Gamle Oslo av Gro K. Henriksen.
20 Bergens tidende, lørdag 28. august 1954
21 Morgenbladet, lørdag 5. juni 1954
22 VG, lørdag 16. august 1969
23 Tidens Tegn, torsdag 9. september 1926
24 Arbeiderbladet, mandag 7. mars 1955
25 Norsk grafisk museum. www.iddis.no/norsk-grafisk-museum-blog/pålæggersker-og-maskinpiker
26 Statistisk sentralbyrå: Statistisk årbok for 1905
27 Morgenbladet, onsdag 11. november 1959
28 Ministerialbok nr. 9, 1888-1909, s. 235 for Gamlebyen Oslo.
29 Arbeiderbladet, tirsdag 26. november 1946
30 Arbeiderbladet, tirsdag 1. november 1949
31 Materiellforvaltning i Hæren: En historisk oversikt. Hærens forsyningskommando 1999.
32 Handelsgymnasiastene av 1919: ved 30 års jubileet 1949
33 Store Medisinske Leksikon. sml.snl.no/penicillin
34 Emigranter over Oslo 1867-1930. Digitalarkivet.
35 Nationen, fredag 18. august 1933
36 Morgenbladet, lørdag 19. juni 1926
37 Nationen, lørdag 28. september 1935
38 Aftenposten: Ukens nytt, tirsdag 24. oktober 1911
39 Norsk Kundgjørelsestidende, onsdag 7. mars 1928
40 Aftenposten, torsdag 18. oktober 1979
41 Arbeiderbladet, torsdag 17. desember 1936
42 Aftenposten, lørdag 27. mai 1961
43 Typografiske meddelelser (Norsk centralforening for boktrykkere). 1939 Vol. 64
44 Oslobyleksikon.no/side/Gamlebyen politistasjon
45 Morgenbladet, torsdag 20. januar 1910
46 Oslo Byleksikon på nett: oslobyleksikon.no/side/Gamlebyen politistasjon
47 Norwegian wages 1726–2006 classified by industry. Ola H. Grytten, professor ved NHH
48 Dagbladet, lørdag 4. mai 1912
49 Øvre Smaalenene, mandag 17. juli 1944
50 Østlands-Posten, fredag 11. mai 1973
51 Dagbladet, onsdag 11. juni 1941
52 Drammens Tidende og Buskeruds Blad, lørdag 25. september 1971
53 Arbeideren (Oslo : 1929-40), lørdag 14. desember 1929.
54 Nationen, lørdag 6. juli 1935
55 Dyrenes venn. 1961 Vol. 65 Nr. 1-2
56 Årsskrift (Norsk politihistorisk selskap). 2004. Side 118-121.
57 Politimannen: [tidsskrift for politimenn]. 1964 Vol. 10 Nr. 1-12
58 VG, onsdag 13. august 1975
59 Aftenposten, onsdag 13. august 1975
60 Hamar Arbeiderblad, mandag 25. august 1975
61 Dagbladet, tirsdag 21. april 1942
62 Tidens Tegn, lørdag 4. august 1928
63 Aftenposten, onsdag 21. januar 1948
64 Aftenposten, tirsdag 4. september 1934
65 Morgenbladet, onsdag 12. april 1939
66 slektogdata.no/gravminner/finn-en-grav
67 Aftenposten, lørdag 1. juli 1967
68 Morgenbladet, onsdag 28. mars 1934
69 Biografier med billeder av underofficerer ved Vestoplandenes regiment nr. 6: 1911-1930
70 Aftenposten, lørdag 21. mai 1932
71 Aftenposten, fredag 4. oktober 1935
72 Norsk politiblad: 1915 Vol. 6 Nr. 1-22
73 Akershusposten, tirsdag 27. februar 1940
74 Aftenposten, torsdag 27. juni 1940
75 Lokalhistoriewiki.no/wiki/Ensjø teglverk
76 Murbyen Oslo på nett: www.murbyenoslo.no/murbyutstilling/mure-i-tegl
77 Norsk politiblad: 1952 Vol. 43 Nr. 1-24.
78 Aftenposten, torsdag 2. juni 1921
79 Lysinger. Norsk Kundgjørelsestidende, mandag 10. oktober 1927
80 Aftenposten, tirsdag 5. april 1966
81 Fritt Folk (Oslo), fredag 28. august 1942
82 Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 23. februar 1918
83 Kristiania adressebog for. 1920 Vol. 42
84 Norges Handels og Sjøfartstidende, mandag 21. august 1933
85 Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 4. november 1933
86 Østlandet (Mysen: 1916-1943), lørdag 8. september 1934
87 Aftenposten, torsdag 27. februar 1936
88 Social-Demokraten, tirsdag 6. januar 1920
89 Morgenbladet, lørdag 10. april 1926
90 Morgenposten, mandag 12. mars 1951
91 Arbeiderbladet, onsdag 1. mai 1935
92 Aftenposten, onsdag 1. april 1942
93 Kristiania adressebog for. 1890 Vol. 12
94 Morgenbladet, tirsdag 10. februar 1885
95 St. Hallvard: illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. 1949 Vol. 27
96 Christiania byes matrikul: (…) …ved udgangen af aaret 1896
97 Christiania Bys Matrikul: (…) Skattetaxter og Bygningernes Brandforsikringssummer (…) 1885
98 Christiania Nyheds- og Avertissementsblad, torsdag 17. november 1898
99 Morgenbladet, lørdag 29. oktober 1887
100 Saksdokument byggesak for Saxegaardsgade 1, 1895-98. Oslo kommune plan og bygningsetat.
101 Ingeniørvåbnets underofficerer: 1887-1925
102 no.wikipedia.org/wiki/Indre_%C3%98stfold_fengsel
103 Ørebladet, fredag 26. april 1918
104 Norsk Kundgjørelsestidende, torsdag 28. desember 1899
105 Dagbladet, onsdag 30. august 1899
106 Dagbladet, tirsdag 29. august 1916
107 Grunnbokutskrift for gnr 233, bnr 473 i Oslo
108 Morgenbladet, fredag 13. juli 1962
109 Nordstrands Blad, onsdag 26. mai 2004
110 Aftenposten, torsdag 12. august 2004
111 Dagsavisen, lørdag 11. juni 2005
112 Nordstrands Blad, torsdag 6. april 2006
113 OBOS: vibbo.no/middelalderparken/om

• Toralf Sandø
• 1/16/2026 4:28:23 AM